Her driver man og slipper ut humler når de klunker inn i vinduet og ikke finner veien ut. Redder livet på bier som man drukner i balja med drikkevann til hestene også… Får en egen hilsen fra kompisene til biene i form av en sverm som durer over gården… og så skal man gå hen og rive raka i et humlebol…

Bu huuuu

På eget jorde driter vi i om høyrestene blir liggende, men på naboens jorde ville vi rydde opp, vi hadde jo fått høyet og da er det bare rett og rimelig å ordne opp etter seg.

I går kveld tok meg med meg lånt rake og sopa sammen en del dunger med høy, med god (u)hjelp av Rusket stallkatte.

I dag var det ikke noe hjelp å få. Tvert imot. Jeg hadde nettopp vært ute i en og en halv time med Vikus på en herlig ridetur i skogen. Lettere svett og sliten ville jeg gjøre en innsats på jordet til naboen, så jeg fikk på meg bikini i sommervarmen og rusla nedover jordet forbi de haugene jeg fikk hjelp med av Rusket i går kveld. Jeg raska sammen en haug, gikk litt lenger ned og begynte å raske sammen en til. Plutselig begynner det å summe hissig rundt meg, ikke mange, men de var feite og det var ikke veps. Klegg (sånne digre ku-klegg eller hestebrems eller annet faenskap) holder ikke til i bol, men humler kan okkupere gamle musebol og lage seg et hjem der. Mulig gubben ødela et når han kjørte høy, for dette var i traktorsporene, og kanskje var det vel og bra for ellers ville jeg nok ikke sluppet unna med bare to stikk.

FYFAENISVARTEHÆLVETTESÅVONDT DAAAA? Kunne ha fått flere, selvfølgelig – rakk å koste vekk et insekt som havna i håret også, mens jeg evakuerte (snudde for å få med meg riva) og kom meg tilbake til gården hvor det eneste middelet jeg kunne tenke på var eurax. MYE. Og jeg hata sommeren en liten stund.

Jeg rakk ikke å se om det var humler, men det er det som er mest sannsynlig. Et stikk på undersiden av venstre underarm, et på baksiden av høyre biceps. Og resten av høyet nedi der? Det får faen meg bare ligge. Jeg går i hvert fall ikke ned for å rake sammen mer.

*

Om jeg er sur på humler og vil heretter drepe i steden for å slippe ut? Neeeh, om noen trampa på huset mitt hadde jeg nok lada hagla sjøl… Sånn er det bare.

Akkurat som da jeg ble bitt av en hoggormunge for to år siden… nøyaktig på DAGEN, gitt! Hadde heldigvis tykke sokker på, ellers hadde tennene havna dypere inn og jeg hadde ikke sluppet unna med en fot som hovna opp som en halv amerikansk fotball – og en kropp som kunne sovne stående med nepa lent inntil en vegg i to minutter for å bli kvitt gifta – det foregikk ca et par-tre dager og særlig hjelp fra legen var det ikke å få (tatt på senga, høøøø? Hoggorm i Orkdal? Neeeeei?).

Man lærer på alt. Jada. Jeg går for eksempel ikke i høyt gress uten støvler, eller rundt omkring uten joggesko og sånne tjukke sokker.

Og jeg går ikke og henter resten av høyet. Jeg sitter her og er sur med to stikk som fremdeles svir.

Helvete.

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

30. juni ble Byavisa sluppet i Trondheim og omegn, med artikkel om meg og bøkene.  Byavisa er ei gratisavis som begynte å spres utover Trondheims grenser for et års tid siden, så vi får den i postkassa i hjembygda mi Orkdal også.

Det er spennende å se hvor mange i nyhetsbildet som begynner å få øynene opp for bøkene. Særlig er det “En vei bort fra stupet” som er i fokus. Når det nærmer seg juletider vil det nok bli mer aktuelt med gavebøker som julepresanger, noe “Sølvbestikk og blank messing” vil være perfekt for – en  travende hestebok under juletreet… Men jeg er kjempeglad for all fokusen som “En vei bort fra stupet” får, med tanke på anoreksi og de som sliter med dette… selv om de har klart å stavei Craft & Chiron uten ‘h’ i Byavisa. Någe e’ de’ støtt…

Ta en titt innom og les artikkelen.

Og på mine egne hjemmesider finner du alle presseomtaler så langt, de fleste med link til artiklene. Juhuuu… Tenk det, da.

Sånn.

Skryt avsluttet.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Om man går tur i Bymarka i Trondheim, kan man altså risikerer å støte på de merkeligste ting.

http://www.adressa.no/nyheter/kuriosa/article1344859.ece

Her dreit turgåerne i at de selv ble skitne. Jaggu fikk de ulldottene opp av myra, gitt!

Bææææææææ…

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå når det er så glohett – ja, ellers også når det er sol – så lar jeg enten bikkjene være hjemme når jeg skal nedi bygda og handle, men de liker å bli med så mor gir som oftest etter for maset. Vi har aircondition i begge bilene, men når jeg parkerer er det verre. På prix finnes det ikke skygge, så jeg kjører heller noen hundremeter lenger bort for der er Bunnpris og der kan jeg parkere i skygge.
Hvis jeg derimot drar til Orkanger for å handle på Domus, parkerer jeg på baksia og må gå nesten tre ganger så langt for å komme meg inn på butikken, men vet dere hva…
… det er verd det. For jeg vet at bikkjene mine ikke sitter i overhoppheta bil.
De har det bra.
Husk bikkja di når du parkerer i solsteika… regelen bør være at du enten ikke har bikkja med eller så parkerer du i skygge!!! Det hjelper nemlig ikke med glugge på vinduene når det er så bakerovnhett som nå!

Og det er tydeligvis ikke fullt så varmt i dag, siden det er en lett dis over oss… det vises på geitene som endelig gadd å røre på seg. Etter noen ville runder rundt på plena, jumpa geita Valdres rett over grinda som sperrer for inngangen og rant inn på kjøkkenet. Jeg akter ikke å koste sorte, små pastiller fra gulvene inne, så hun fikk værsjego’ pelle seg UT igjen.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det går mot ferietid og det betyr at en hel haug med kjæledyr kommer til å bli dumpet fordi folk skal på ferie.

Kaldhjerta jævler finnes over alt, beklageligvis. Ha et lite øyekast rundt deg og følg med, kanskje kan du berge livet på et dyr som er forlatt.

Her er en trist, men VIKTIG artikkel fra nettavisen.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2654993.ece

Og finner du noen forbanna idioter som har etterlatt dyret sitt i skogen eller kjelleren for å dø, oppfordres det herved til å gi samme behandling tilbake så kanskje vedkommende lærer noe om å verdsette liv, samme hvor lite det er.

*

Eller du kan sende dem til meg, så skal jeg alltids lære dem noe

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tatt i et ubevokta øyeblikk…

Søkki ta.
Jeg våkna stiv som en påle i morges og det er slett ikke bedre nå, etter enda mer jobbing med høyet. Men med to hester må det gjøres og jeg er glad det er gjort.
Nydusja, sliten og fornøyd.
Ja.

Nå angrer jeg dog litt på at jeg slapp ut geitene, for jeg må passe på dem lite granne, de vil gjerne hoppe over gjerdet da de ikke er fornøyd med gresset på denne sia. Mika står under bjørka og spyr grønt gress og jeg aner ikke hvor grisen er.

Gøy på landet…

*sukk*

Åja… der kom grisen. Flott. Da slipper jeg å renne rundt i nabolaget for å lete, han har jo ikke stukket av.  Der la’n seg inntil Papi som ikke er helt sikker på åssen hun skal godta det. Så hun blir sittende. Bare geitene kunne oppføre seg nå, det ligger liksom ikke i deres natur

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter to dagers slit – vel, en og en halv, så er BB sliten i kroppen sin. Varmen gjør sitt – og hardt arbeid likeså – til at tørsten setter inn. Da syns jeg at jeg blir mest utørst – ikke av vann, men av noen som sprudler nedover halsen. Cola’n var innhalert (det føltes sånn da jeg drakk den, så tørst som jeg var), saft var jeg lei av (ikke sprudla den heller) og gubben måtte få lettølen… da sto det igjen to skjærgårdspils til meg.

*

Så synd.

*

Jajja, selv om det er tidlig på dagen, så har man jobbet for det og gjort seg fortjent, så hepp!

Og her sitter jeg med magan full av salat, kun iført en lett topp og et skjørt… og surrer i huet for den øllen gikk boms i taket, den. Sånn er det å være sliten.

Tror jeg skal ta det litt pent utover, sitte i skyggen og nippe for den der var det pinadø dynamitt i, i dag

MEN JEG FORTJENTE DEN!!!!!

Ja, det gjorde jeg.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å ha to hester krever sitt når man har jorder å gro sitt eget høy på, og ikke penger til å kjøpe andres arbeid. Da er det bare å krysse fingra for godvær, stole på værvarslinga og slå gresset når det har blitt langt nok:

Her er det slått allerede. Gubben tøffer rundt på vårt og naboens jorde. NEI, vi har ikke stjælt høyet til naboen, vi får slå der fordi han ikke har hester hjemme lenger. Her kjører gubben rundt og vender høyet. Vi velger å ta sjansen på å bakketørke, så vi slipper det hersens arbeidet med å herse – å sette opp trepåler med ståltrå imellom, som høyet henges opp på for å tørke i et par uker før vi kan ta det inn. Vi håper på finvær i tre-fire dager med lett vind, slik at høyet tørker på bakken. Men vi må snu på det, ellers tørker det ikke inni og under.

Varmt og jævlig, men fin utsikt har han da… gubben…

Og når høyet har tørka, så er det å skifte utstyr, sette på høyvogna og plukke opp høyet. Snedige saker. Bare å samle sammen høyet i rander og så kjøre høyvogna rett over, så plukker vogna opp etter hvert.

Her har gubben vært og plukka et fullt lass, så må han rygge seg på plass foran høykanonen hvor kjerringa (jeg) står og venter med høygaffelen klar, sammen med sjølingene. De har hytte ca en halv times kjøretid unna og har gjort det som en årlig sommerforeteelse å komme og hjelpe til med høyonna.

BB i bikini i solsteika, selvfølgelig er høykanonen i den verste solveggen og her går det på faktor 15, hute helvete… Jeg skufler høyet inn i høykanonen, som slurper høyet som en støvsuger og kaster det opp på låven. Den er drevet av naboens traktor, som står på tomgang og hjelper til med kraftuttaket.

Her ser dere høyet som blir suuuuugd inn i kanonen, det er krefter på gang men ingen fare, ikke såpass krefter at jeg kan forsvinne inn der… hæhæ, det hadde i så fall blitt litt av en heisatur…

Schlooorp og swupp opp på låven, tror det er litt for liten plass til meg i trommelen der turbinen på “støvsuger’n er… Og innimellom må jeg opp og spa unna høyet fordi tuten blir tett, haugen blir for stor og herregud, for et slitsomt arbeid. Å skufle inn som faderen gjør her på bildet, er titten tei i forhold. Og når du tror du er ferdig og kan ta en pause, så…

… så kommer faen meg gubben med et fullt lass igjen, så det er bare å brette opp ermene som ligger inne på stua – man kan jo ikke ha ermer i solsteika når man står og svetter og høyer… men stort høyere blir jeg ikke. Høylasset, derimot, DET er høyt, det.

Bare å sette i gang igjen…

Innimellom må jeg opp og hive noen never med grovsalt for å hindre at det går varmgang i høyet i tilfelle ikke alt er helt tørka, og så hindrer det at høyet mugler (ala spekeskinke, som hindrer kjøttet i råtne). Dessuten skal hester ha salt. Nå når det er så varmt får de en neve i ny og ne, eller må de ha saltstein å slikke på. Og så tetner tuten igjen og BB må opp og kravle i høyet og kan LOVE at det å hoppe i høyet er høyt oppskrytt og det beste (pust, gisp) det BESTE med dette arbeidet, det er DENNE bajasen her:

For når tuten er tett på høykanonen kravler BB opp på hauger av høy, dytter vekk proppen av høy og da FYKER resten opp og lander i huet på BB. Da blir jeg glad jeg blir høy på pæra eller FÅR i alle fall høy på pæra, altså huet… og en svett brystkasse ser slik ut:

… når den er full av høy etter å ha kravla rundt og fjerna pluggen i tuten. Og moroa fortsetter i morra, for vi har fremdeles igjen vårt egen jorde. Litt over halvveis arbeid ble unnagjort før noe gikk i stykker på høyvogna og gubben må sveise litt før vi kan få inn resten. Håper ikke det kommer ei tordenskur, tror det går bra. Det blir vel høytid og øl i morra også…
*
Herreguuuhuuud, så sliten jeg er. Såvidt jeg orka å dusje…

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For å tillegge en liten opplysning ang. ditt innlegg “Dra te sjøss… landkrabber” må jeg gjøre oppmerksom på at det er visse ting ang. de mannlige landkrabbene du ikke er klar over.

Om hunnkrabben er fæl til å handle over styr med begge klørne som grafser fast i det hun får tak i, så er samtlige hannkrabber typiske mørekrabber: De svømmer innover og gjør det til tider vanskelig for hunnkrabben å overhandle – eller handle overilt da han holder godt fast på midlene hunnkrabben trenger for å handle. For de som er spesielt angrepet av dette møre fenomenet, vil det gi utslag i visse fysiske forandringer.

Ved å svømme innover og grafse til seg alt de kan, vil klørne bli overdimensjonerte, noe man kan se bevis for på dette bildet. Det blir også vanskelig å klatre i trær da klørne vil være for tunge. Ut fra dette kommer også uttrykket “kok krabben til den er mør” altså mørekrabbe. De finnes ofte mest på mørekysten. Uten handlepose. Men de er ikke flinke til å behandle tall, selv om de er grådige og svømmer innover. De kan ikke telle lenger enn til fire, da de bare har to fingre på hver klo.

*

Tallene overlates til de mer konfuse av oss.

Ikke sant, Kung Fuz?

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende