Jepp. Sliten. Glad. Fornøyd.

 

Nettopp kommet hjem fra konserten til damekoret mitt. Trondheim Damekor, sjøsprøytsanger og ramsalt program, kakesalg med artige kakenavn (Titanic-kake – går rett ned, Sjømannens drøm, Frikveld med fyll osv…) er jeg en smule susete i huet etter mye musikk.

Programmet vårt var:

Blow the man down (jeg litt solo og koret blanda seg innimellom)

Papegøyens sjømannsvise

La Paloma (skikkelig flat-tango og helt akapella, flinke jentene)

Berg og båre (Hanne Marit sang solo)

Sjømannen og stjernen (ikke i ompa-takt slik Jens Bokk Jensen synger, men freskere)

Out of my mind (laga sjøl)

Sailing to Philadelphia (jeg og Hanne Marit solo og tostemt på refrenget)

Banana boat song (dirigenten med bastskjørt… fint å få folk til å le)

Sjømann

My heart will go on and on (jeg sang solo med koret svakt i bakgrunnen, fikk farsjan til å ty til tårene og venninna til tantebarnet frøys på ryggen – og hun er 13 år!!!)

Det ble pause og kaffesalg, kakespising og brus og jabbing og sånt. Så starta vi med:

Sailing

The Lorelei

Din venn (laga sjøl)

En shanty for sjømannskjerka (Randi sang solo, hun var også konferansier)

Proud Mary (skikkelig råkkenråll asse…)

If I (laga sjøl)

Half a world away (jeg solo alene – sorry, farsjan. Du må huske å ta med lommetørkle…)

Enda en gang sjømann, men nå på TYSK, ha haaa! Elsker å lure publikum.

The last farewell (hvor vi tok av oss luene og vinka farvel til slutt)

Det ble blomster til dirigent, pianist, solister og maskoten vår som også kjørte lys og er min bror. Vi avslutta med å plage publikum til å synge allsang på Sjømann, og teksten sto på baksia av programmet.

 .

 

Fin kveld. Fortjent et glass rødvin nå.

 

Her er vi i gang. Dirigenten starta med de tre første sangene ikledd sin kjære, avdøde farfars kapteinsjakke, et plagg fyllt av ære. Han seilte i konvoi under krigen og de siste årene var han lærer på sjømannsskolen i Trondheim. En stødig kar som jeg fikk to herlige sydenturer med i 1988.  Alle jentene forøvrig i seiler-luer.

 

Hanne Marit Midt i Berg og båre, mutters alene selv om jeg hadde sååååå himla lyst til å legge på andre stemmen. Palmene er lånt av Eberg Skole og pent trillet ned på tralla-lalle til gymsalen hvor vi sang.

Dirigenten til venstre speider ut mot oppløftende ord fra Hanne Marit i siste verset på Sailing to Philadelphia.

Jeg er så glad for at en av symptomene på fibromyalgi er dårlig hukommelse.. derfor er jeg unnskyldt når jeg står og koper og synger med teksten i hånda. Men det er bedre med et ark med tekst enn en solist med jernteppe… eller?

The Banana Boat Song, ja maaaaan! Dirigenten i bastskjørt og med blomsterkrans rundt halsen, prestekragestrikk i håret og maracas som hun rister i takt med dææææyoooo’n. Ja, og så rister hun rumpa da, ellers er det ikke noe vits i bast…

Trondheim Damekor har en dirigent som ikke klarer å stå i ro når hun dirigerer…

Kriss Stemland kiler tangentene i ekte dekksgutt-stripete genser. Han er en forbanna flink pianist med sans for humor, noe han trenger når han skal pianistere for disse jentene… Stakkars fyr :-D

 

You’re here, there’s nothing I fear and I know that my heart will go on… En sang det er lett å leve seg inn i, så man må passe seg mens man synger så man ikke snører halsen i følelser.

 

Sånn. Det var noen bilder fra konserten vår. Håper du kan komme neste gang for det er alltid noe gæernskap vi finner på ;-)

 

Nå blir oppgaven vår å arrangere jubileumet til sangerforbundet vi er medlem hos (Trøndelag og Nord-Norges Sangerforbund) sammen med Sangkoret Viljen (mitt andre kor) i 2009. Mulig det blir en liten konsert eller to før det i regi med andre.

 

Det var en fin kveld!

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende